Skjermtid
I dagens samfunn bruker de fleste barn og unge mye tid på skjerm. Skjermtid kan defineres som tiden som blir brukt på digitale enheter som mobiltelefoner, datamaskiner, nettbrett og TV. Det er økende grad av bekymring om hva som er for mye skjermtid blant foreldre. Det er ingen tvil om at skjermtid kan påvirke barn både positivt og negativt, og det er viktig å finne en balanse som gjør at barn kan få mest mulig ut av teknologien samtidig som de ikke blir skadet av den.
Den positive påvirkningen av skjermtid på barn er at teknologi kan bidra til å forbedre barnas kognitive ferdigheter. For eksempel kan dataspill hjelpe barn med å utvikle deres problemløsningsevner, øke deres evne til å konsentrere seg og forbedre deres reaksjonstid. I tillegg kan skjermene gi tilgang til nyttig informasjon, og kan brukes til å lære nye ferdigheter og kommunisere med andre.
På den annen side kan overdreven skjermtid føre til negative konsekvenser for barnas utvikling og helse. For eksempel kan det føre til økt risiko for fedme, søvnforstyrrelser og redusert fysisk aktivitet. Det kan også føre til økt risiko for angst, depresjon og isolasjon, spesielt når skjermtid erstatter sosial interaksjon. Det er viktig å være klar over at det er en langvarig debatt om årsakssammenhengen mellom skjermtid og angst/depresjon. Noen studier har funnet en sammenheng mellom høy skjermtid og økt risiko for angst og depresjon, mens andre har ikke funnet noen sammenheng. Det er viktig å huske at korrelasjon ikke nødvendigvis betyr årsakssammenheng.
Enkelte eksperter tror at det er andre faktorer, som mangel på fysisk aktivitet og sosial interaksjon, som er årsaken til økt risiko for angst og depresjon hos personer med høy skjermtid. Det kan også være at folk med angst og depresjon er mer tilbøyelige til å bruke skjermmedier, spesielt sosiale medier, som en form for unnvikelse eller distraksjon. Noen studier antyder at visse typer sosiale medier, som Instagram og Snapchat, kan ha en spesielt negativ innvirkning på unge jenter og deres selvbilde og selvverd. Samtidig kan overdreven skjermtid også føre til søvnforstyrrelser, som i sin tur kan påvirke humør og mental helse.
Det er viktig å huske at ikke all skjermtid er lik, og at det er forskjellige måter å bruke skjermmedier på. Å spille et videospill eller se på en film med venner kan være en positiv og sosial opplevelse, mens ensom surfing på nettet eller passiv skjermtid kan være mindre givende og kan føre til økt risiko for angst og depresjon.
Som med alt annet i livet, er balanse nøkkelen. Begrenset skjermtid og oppmuntring av fysisk aktivitet og sosial interaksjon kan hjelpe til med å sikre at barn og ungdom utvikler sunne digitale vaner som kan hjelpe dem å lykkes i voksenlivet. Det er her viktig å lære barn og unge hvordan de kan navigere det digitale landskapet på en trygg måte med fokus på mental helse på lik linje som vi lærer dem å gjenkjenne farer i den fysiske verdenen. Dette inkluderer å lære dem å gjenkjenne og unngå farer som nettmobbing, falske nyheter, avhengighet og press i sosiale medier.
De digitale ferdigheter er nødvendige for å lykkes i voksenlivet. I dagens samfunn bruker vi teknologi til alt fra jobbsøking til kommunikasjon og banktjenester. Å utvikle digitale ferdigheter tidlig kan hjelpe barna til å være bedre forberedt i livet i takt med den digitale utviklingen. På den andre siden, hvis barn ikke får tilstrekkelig opplæring i digitale ferdigheter, kan det føre til at de blir etterlatt i samfunnet. Dette kan føre til digitalt klasseskille og begrense deres muligheter i voksenlivet.
I sum, skjermtid kan påvirke barn både positivt og negativt. Det er viktig å finne en balanse mellom bruk av teknologi og annen aktivitet, og å lære barn og unge hvordan de kan navigere det digitale landskapet på en trygg måte. Å utvikle digitale ferdigheter tidlig kan hjelpe barna til å være bedre forberedt på voksenlivet og unngå digitalt klasseskille.
Kilder
⦁ American Academy of Pediatrics. (2016). Media and Young Minds. ⦁ https://pediatrics.aappublications.org/content/138/5/e20⦁ 1⦁ 625⦁ 9⦁ 1
⦁ Australian Government Department of Health. (2021). Guidelines for screen time for children and young people. https://aifs.gov.au/resources/short-articles/too-much-time-screens
⦁ Council on Communications and Media. (2016). Media Use in School-Aged Children and Adolescents. ⦁ https://⦁ p⦁ ediatrics.aappublications.org/content/138/5/e20162592
⦁ Borenstein, Jeffrey. (2020). Screen Time and the Mental Health of Children. https://www.psychologytoday.com/us/blog/brain-and-behavior/202003/screen-time-and-the-mental-health-...
⦁ World Health Organization. (2019). Guidelines on Physical Activity, Sedentary Behaviour and Sleep for Children Under 5 Years of Age. ⦁ https://www.who.int/publications/i/item/⦁ 9⦁ 789241550536
⦁ Jean M. Twenge, Jonathan Haidt and Kevin Cummins. (2022). Why social media is riskier for kids than ‘screen time’. https://gulfnews.com/opinion/op-eds/why-social-media-is-riskier-for-kids-than-screen-time-1.85785391
Den positive påvirkningen av skjermtid på barn er at teknologi kan bidra til å forbedre barnas kognitive ferdigheter. For eksempel kan dataspill hjelpe barn med å utvikle deres problemløsningsevner, øke deres evne til å konsentrere seg og forbedre deres reaksjonstid. I tillegg kan skjermene gi tilgang til nyttig informasjon, og kan brukes til å lære nye ferdigheter og kommunisere med andre.
På den annen side kan overdreven skjermtid føre til negative konsekvenser for barnas utvikling og helse. For eksempel kan det føre til økt risiko for fedme, søvnforstyrrelser og redusert fysisk aktivitet. Det kan også føre til økt risiko for angst, depresjon og isolasjon, spesielt når skjermtid erstatter sosial interaksjon. Det er viktig å være klar over at det er en langvarig debatt om årsakssammenhengen mellom skjermtid og angst/depresjon. Noen studier har funnet en sammenheng mellom høy skjermtid og økt risiko for angst og depresjon, mens andre har ikke funnet noen sammenheng. Det er viktig å huske at korrelasjon ikke nødvendigvis betyr årsakssammenheng.
Enkelte eksperter tror at det er andre faktorer, som mangel på fysisk aktivitet og sosial interaksjon, som er årsaken til økt risiko for angst og depresjon hos personer med høy skjermtid. Det kan også være at folk med angst og depresjon er mer tilbøyelige til å bruke skjermmedier, spesielt sosiale medier, som en form for unnvikelse eller distraksjon. Noen studier antyder at visse typer sosiale medier, som Instagram og Snapchat, kan ha en spesielt negativ innvirkning på unge jenter og deres selvbilde og selvverd. Samtidig kan overdreven skjermtid også føre til søvnforstyrrelser, som i sin tur kan påvirke humør og mental helse.
Det er viktig å huske at ikke all skjermtid er lik, og at det er forskjellige måter å bruke skjermmedier på. Å spille et videospill eller se på en film med venner kan være en positiv og sosial opplevelse, mens ensom surfing på nettet eller passiv skjermtid kan være mindre givende og kan føre til økt risiko for angst og depresjon.
Som med alt annet i livet, er balanse nøkkelen. Begrenset skjermtid og oppmuntring av fysisk aktivitet og sosial interaksjon kan hjelpe til med å sikre at barn og ungdom utvikler sunne digitale vaner som kan hjelpe dem å lykkes i voksenlivet. Det er her viktig å lære barn og unge hvordan de kan navigere det digitale landskapet på en trygg måte med fokus på mental helse på lik linje som vi lærer dem å gjenkjenne farer i den fysiske verdenen. Dette inkluderer å lære dem å gjenkjenne og unngå farer som nettmobbing, falske nyheter, avhengighet og press i sosiale medier.
De digitale ferdigheter er nødvendige for å lykkes i voksenlivet. I dagens samfunn bruker vi teknologi til alt fra jobbsøking til kommunikasjon og banktjenester. Å utvikle digitale ferdigheter tidlig kan hjelpe barna til å være bedre forberedt i livet i takt med den digitale utviklingen. På den andre siden, hvis barn ikke får tilstrekkelig opplæring i digitale ferdigheter, kan det føre til at de blir etterlatt i samfunnet. Dette kan føre til digitalt klasseskille og begrense deres muligheter i voksenlivet.
I sum, skjermtid kan påvirke barn både positivt og negativt. Det er viktig å finne en balanse mellom bruk av teknologi og annen aktivitet, og å lære barn og unge hvordan de kan navigere det digitale landskapet på en trygg måte. Å utvikle digitale ferdigheter tidlig kan hjelpe barna til å være bedre forberedt på voksenlivet og unngå digitalt klasseskille.
Kilder
⦁ American Academy of Pediatrics. (2016). Media and Young Minds. ⦁ https://pediatrics.aappublications.org/content/138/5/e20⦁ 1⦁ 625⦁ 9⦁ 1
⦁ Australian Government Department of Health. (2021). Guidelines for screen time for children and young people. https://aifs.gov.au/resources/short-articles/too-much-time-screens
⦁ Council on Communications and Media. (2016). Media Use in School-Aged Children and Adolescents. ⦁ https://⦁ p⦁ ediatrics.aappublications.org/content/138/5/e20162592
⦁ Borenstein, Jeffrey. (2020). Screen Time and the Mental Health of Children. https://www.psychologytoday.com/us/blog/brain-and-behavior/202003/screen-time-and-the-mental-health-...
⦁ World Health Organization. (2019). Guidelines on Physical Activity, Sedentary Behaviour and Sleep for Children Under 5 Years of Age. ⦁ https://www.who.int/publications/i/item/⦁ 9⦁ 789241550536
⦁ Jean M. Twenge, Jonathan Haidt and Kevin Cummins. (2022). Why social media is riskier for kids than ‘screen time’. https://gulfnews.com/opinion/op-eds/why-social-media-is-riskier-for-kids-than-screen-time-1.85785391